Vår første dag på jobb på Mauritius ble suksess ;) "Bossen" her, kjørte oss dit for å vise oss veien. (han er gift med en danske, og er derfor ekstra hjelpsomme med oss).
Da vi kom på sykehuset, møtte vi opp i administrasjonsbygget. Her måtte vi vente 20 minutter på en lege som skulle ta i mot oss. Han nøt tydeligvis lunsjen sin godt!
Han spurte oss om alle mulige spørsmål, som for eksempel hvor mange søsken vi hadde, og hva våre foreldre jobbet med. Han lurte på hvorfor vi hadde kommet til akkurat Mauritius. Etter en lang samtale, og mange svette spørsmål, fant han ut at vi faktisk var sykepleiestudenter, og ikke legestudenter. Da bar det videre til sjefen for sykepleierne.
En koselig dame møtte oss der. Hun var ansvarlig for alle studenter. Vi lagde en turnus, som skal gå fra mand-fred, og dermed jobber vi bare 3 uker, i stedet for 4. Vi skal besøke flere avdelinger, og er derfor 2 dager på hvert sted. (BARE kvinnelige pasienter, for her er alt oppdelt). Vi skal kun observere, og jobber derfor fra 9-12 hver dag.
Hun calte på en sykepleier som kom til oss, og hun var utrolig skjønn. Hun tok oss med på omvisning på hele sykehuset, og dette tok over 1 time! Da skjønner dere nok hvor stort dette sykehuset var. Det var fulle ganger, en haug med pasienter, rare farger på veggene, litt sterk lukt og en tanke om litt dårlig hygiene???
Vi gikk rundt i uniformene som vi bruker hjemme på sykehuset, og gjett om vi fikk mange blikk! Først kommer en søt, liten sykepleier, i en fantastisk søt kjole, og med skaut som hatt. Deretter kommer to kritthvite bomser, dassende etter, i all for store uniformer og så lite feminin som det går an. LITT varme av svette var vi nok, ja.
Etter omvisningen, ble vi plassert på barneavdelingen, hvor vi skulle være idag og imorgen. Her fikk vi atpåtil en legefrakk, som vi skulle ha på oss. JA, UTENPÅ uniformen vår!
Det kan nok forklare hvorfor de to hvite jentene satt på hver sin stol, med en stor vannflaske i hånden, etter 1 times omvisning.
Vi fikk bli med på legevisitten på den pediatriske avdeling, og her var de fleste barna innlagt for lungebetennelse, bronkitt og andre luftveisinfeksjoner. Imorgen tar vi med ballonger, og blir kjent med de største barna. Vi får nok holde litt på de små babiesene også.
Så tok vi bussen hjem, og det var et kapitell for seg selv. Stappfull, kanonvarmt, og enda flere blikk og lukter. Vi skjønte ikke hvordan vi skulle betale, når bussjåføren satt innrammet av glass. Og ikke var vi sikker på om bussen gikk direkte til Grand Bay, hvor vi bor. Her har de et veldig rart betalingssystem. Det jobber nemlig 4 stk på 1 buss. 1 kjører, 1 går rundt å samler inn penger, 1 gir ut billetter og 1 klipper de. Etter en humpete time, masse svette og litt engstelse, kjente vi oss igjen, og gikk ut av bussen med et smil.
Der var vår første dag på sykehuset over.