Huset med det rare i ;)

Velkommen til min fantastiske blogg. Enjoy ;)

tirsdag, januar 30, 2007

Siste nytt i slutten av januar!


* Alle har hatt seg en sykdomsrunde men er bedre nå
* Vi har spilt mye UNO - spill som vi lærte av Indiateamet
* Vi har hatt teamsamlinger, både med og uten mentorer
* Jeg har spist biff på Fransk restaurant! Mmm…
* 3 av oss har vært forsangere i kirken på KICC
* Alle veiene har vært stengte 2 dager pga maoistene
* Vi har hatt norskkurs med en som skal flytte til Norge
* Strømsparingen har gått fra 2 dager til 7 dager ;(
* Barnevakt for Gullbråungene
* Kamsam på Ambassaden og truffet flere norske som er kommet til Kathmandu
* Vi har vært i Thamel på shopping og på New Orleans og hørt på livemusikk
* Vi har lært oss å lage Daalbhaat av hushjelpen til Elisabeth (prøvd hvertfall)
* Vi har hatt fri i dag pga offentlig holiday
* Tiden går alt for fort, og det er veldig kort tid igjen her…

Januarhelg 19. -21. ;)

AKTIVITETSDAG FOR DAGSENTRENE!

Fredag 19. januar tok vi jobben med oss hjem, på gjestehuset, og hadde en sportsdag med alle ungene på dagsentrene.

Vi startet med to fellesaktiviteter og deretter delte vi opp i grupper og hadde sirkeltrening. Vi serverte nudler før de gikk hjem med hver sin ballong i hånden ;)
Det ble en vellykket dag for både unger og ansatte, og vi fikk mye skryt for arbeidet vi gjorde!

Kirti og Anjo


SYKKELTUR TIL ANANDABAN!

Lørdag leide vi oss sykler, og la i vei. Alice, Hild Eirin, Karianne, Margareth og meg. Vi syklet i ca. 3-4 timer tilsammen. Det var åpen dag på et sykehus, og der tok vi turen innom. 400 trappetrinn opp til sykehuset. Ganske sprøtt!
Der kunne folk komme og få klær, være med på ulike aktiviteter på uteplassen, og få omvisning på sykehuset. Vi hang oss på der, og ble vist rundt på alle avdelingene. Det var hovedsakelig et Leprasykehus, og vi fikk se pasienter som hadde amputert både armer og bein, og noen var også spedalske. Videre var det pasienter med sårskader, noen som måtte på opptrening på fysioavdeling og det var også et læringssenter der. Vi var innom laboratoriet, der vi fikk se på tuberkuloseforskning, og vi var innom undersøkelsesrom og føden. Synd det ikke var en fødsel i gang der azzå…

Vakkert landskap i Nepal

CENTRAL ZOO!

Søndag var det stengte veier her i Nepal, og da fikk vi endelig tatt turen til Zooen like ved oss. Der så vi alt fra krokodiller til firfirsler, slanger, tigre, bjørner, fisker, fugler, kenguruer og hele pakken. Gleder meg til å vise filmen til ungene ;)


Litt av en glad-helg i Nepal :)

Sjapp oppdatering på ka som har skjedd etter jul:



-Vi har kommet tilbake fra ferie i Thailand, og det var utrolig rart å være tilbake her i Nepal. Men godt!
-Vi har begynt å jobbe igjen, og det var herlig å treffe unger og ansatte igjen
-Vi har byttet rom, så nå sover jeg med Marit
-Har trent litt (ett av nyttårsforsettene)
-Skrevet GUS-rapporter fra ferien, og observasjonsoppgave for desember
-Vært på teamsamling hos Alice
-Blitt ”TV-kjendiser”. (Meg, Marit og Karianne kom i bakgrunnen på en treningsvideo de laget her i Nepal)
-Vært på Kamsam, truffet flere norske som har kommet til Kathmandu
-Det har kommet 5 studenter fra HIST i Trondheim, som skal være her til mars
-Vi har truffet Kristin og Erik Bøhler, og planlagt Okhaldungaturen vi skal på i midten av februar
-Jeg har skrevet GUS-artikkel om Dagsentrene
-Vi har hatt filmkveld hos Eldrid (lærer)
-Vi tok en sjanse, og spiste på Nepalisjappe like over gaten!

mandag, januar 22, 2007

Hektiske dager på jobb i Nepal


Et fargerikt Nepal-team i har hektiske dager på dagsenter i Kathmandu



Her i Kathmandu, Nepal, er hverdagslivet begynt for fullt, etter en lang og deilig juleferie sammen med Indiateamet. Nå har vi ladet batteriene, og er klare for en ny innsats på jobb.

Årets GUS-team jobber på 3 ulike dagsentre for funksjonshemmede barn. Barna er mellom 4 og 19 år, og antall unger varierer fra 8-25. Her drives det omsorg og opptrening for denne sårbare gruppen av barn. Funksjonshemmede er nemlig ikke særlig verdifulle her, og trenger all kjærlighet og støtte de kan få. Dette er en av våre hovedoppgaver, å få barna til å føle at de er verdt noe, og at noen ser dem.

Vi trives godt på dagsentrene, alle sammen. Både unger og ansatte er utrolig herlige. Vi lærer oss mer nepali for hver dag, og da blir kommunikasjonen lettere også. Arbeidsdagen byr på mange utfordringer. Vi starter med en sangsamling, før vi deler oss opp i mindre grupper. Der pusler vi, tegner, bygger med klosser og danser. Noen lærer seg alfabetet, og til og med litt engelsk. Etter to timer er det mat å få, og deretter skal barna ha seg en liten lur. Det skal sies at det ofte blir mer tull og tøys enn soving. Dagen slutter med fellesaktiviteter eller grupper igjen, før barna blir hentet.

Noen barn er mer krevende enn andre, og i løpet av en dag, kan du nok regne med å bli lugget, sparket, slått eller liknende. Men til tross for dette, er vi blitt kjempeglade i alle barna, og gruer oss mer og mer til å reise fra dem i mars. Det spesielle med å jobbe på dagsentrene, er at ingen dager er helt like. Vi vet aldri hva som møter oss. Men en ting vi helt sikkert vet, er at vi har en med oss, som følger oss gjennom hele dagen.


Av Hege Edvardsen
Publisert: 22.01.2007
© 2007 :: Gå Ut Senteret, N-2090 Hurdal, Norway


Artikkelen ligger også på www.gus.no, skolens side!


Bildeserie:

Her er Keshu, daglig leder på Dhobighat, og 4 av barna på dagsenteret. Foto: Hege Edvardsen

Noen av barna sammen med Tulsa (i midten), leder for dagsentrene. Foto: Hege Edvardsen

lørdag, januar 20, 2007

Watt to do, watt to do



Her er en liste over 35 ting en kan gjøre når en er syk her. Ganske mye artig:

- Lese Donald eller Se og Hør som en har fått tilsendt hjemmefra
- Løse kryssord eller suduko om en orker
- Spise tabletter
- Telle tabletter
- Skrive brev
- Tenke
- Sove videre når de andre går på jobb
- Plage andre
- Sitte / ligge i sengen hele dagen
- Få trøst
- Kjede seg
- Lese Nepali
- Ligge og verke
- Kjede seg
- Blogge
- Telle sauer i håp om å sovne
- Ligge med laptopen på fanget
- Snakke med folk som tilfeldigvis passere
- Sende mail
- Kjede seg mer
- Være inne hele dagen
- Skrive oppgave til skolen
- Lese på bloggen til alle du har på listen
- Telle hvor mange biler som tuter utenfor vinduet
- Høre nøye etter hver eneste gang det kommer et fly
- Tenke på alt en vil gjøre før en reiser hjem fra Nepal
- Tenke på hva en vil kjøpe før en reiser hjem fra Nepal
- Høre på musikk
- Telle klærne en har i hyllen
- Regne på hvor mye penger en har brukt i Thailand og Nepal
- Ha lite klær på seg
- Spille Uno med meg selv, evt legge kabal
- Åpne gardinen for å se hvem som kommer inn porten til enhver tid
- Tenke på å rydde, uten å gjøre det
- Drikke Coca Cola uten dårlig samvittighet

Et sykehusbesøk i Nepal! (to)!

Ja, så klarte jeg altså ikke å unngå ett legebesøk i Nepal heller. Det ble jaggumeg to!!
Jajja, mennsann. Sånn kan det gå.


Hadde helt syke magesmerter forrige uke, og ble sengeliggende fredag. Helgen gikk med til soving, og tablettaking, for å si det forsiktig. Mandag fortsatt dårlig, og tirsdag heller ikke bedre.

Siden Kristin og Erik Bøhler var her (misjonærer og norsk sykepleier/lege), tok vi en prat, og fant fort ut at det trengtes videre undersøkelse. Onsdag dro jeg altså på sykehuset i Patan, og fikk komme til en internasjonal lege.


Etter en liten talk (iiiiiiiiiik….på engelsk!), undersøkte hun meg, og deretter ble jeg sendt videre med en haug med papirer i hånden. Så var det inn til en sykepleier, og få et par stikk ja!


Her har de forresten en merkelig måte å ta blodprøver på. De har store sprøyter, som de rett og slett fyller helt opp, og deretter fordeler de det oppi flere rør og små flasker. Ikke for å skremme noen azz…

Så bar det videre til urinprøve, noe som i utgangspunktet er stress i Norge. Men det jeg ikke tenkte på, var at de kun har Nepalido her. Så dere kan tro det var stress! Måtte stå på do, i tillegg til å holde buksa vekk og fylle den derre bitte lille slags boksen samtidig. Ja,ja, så har jeg prøvd det også. Og gled dere om det er noen andre som skal prøve det!


Så ble jeg sendt hjem igjen, og måtte vente på svar.
Dagen etterpå bar det av sted til sykehuset igjen. Fikk resultater, noen piller og beskjed om å holde sengen en god uke til! Med magekatarr, hals betennelse og lavt blodsukker...



Det fine med å være her i Nepal, er at ingen dager er helt like ;)

mandag, januar 15, 2007

Kollektivt til glede og besvær!

Hvis du fjerner kollektivtransporten og taxiene sitter du igjen med noen diplomatbiler, et üderst fåtall private biler og en umengde motorsykler. Kollektivtilbudet er HELT STORSLOTT!! Å kalle Nepal et uland med et slikt kollektivtilbud er en skam. La meg forsøke å gi en oversikt over de ulike fartøyene som ruller rundt:

MIKRO: Dette er ordinære minibusser i norsk forstand, gjerne Toyota Hiace hvis du er heldig. Kapasitet: 24+ personer

TUK-TUK: Disse herlige trehjulsbussene er legendariske. Inntil 2000 gikk Tuk-Tukene på diesel, men da ble samtlige byttet ut med mer miljøvennlinge, "moderne" Tuk-Tuker og Safa Tempos. Nå går Tuk-Tukene på gass. De velter skjelden.Kapasitet: 10-15 personer



TEMPO: Her kommer rosinen i kaka: Tempoene er elektiske! I Norge klarer man knapt å karre sammen en halvdårlig trikk, men her har de jammen elektriske "busser"!! Verken Tempoene eller Tuk-Tukene kjører spesielt fort, men det gjør da praktisk talt ingen trafikk i Kathmandu.Kapasitet: 10-15 personer



REGIONBUSS: Dette er vanlige, bittesmå minibusser. Dersom de skal kjøre et stykke er de gjerne malt blå. Disse bussene har faktisk rutenummer (!) som forteller hvor de skal. Som oftest følger de ruta.Kapasitet: ca 15 personer

LANGDISTANSE


TATA: heter bilmerket, men det er ikke så fantastisk som navne skulle tyde. Her sitter du inni eller på taket. Det er ikke spesielt god plass, og bare moderat behagelig. Indiske forurensningslover sørger også for et noe besudlet inne- og uteklima.Kapasitet: alle som skal samme vei. Nepaleserne synes det er ok fullt når man runder 50 pers.

TAXI: Siden nesten ingen har egen bil, kjører man taxi. En taxi er en bitteliten Maruti Suzuki. Sjåfjøren henger sannsynligvis ut ruta og roper taaaxxiiiiii?!?!!! Det er 50/50 sjanse for at han ikke har fiksa på taxameteret.Kapasitet: 4 passasjerer

RICKSHAW: Sykkelskyss. Dette er finner man helst i Thamel (Kathmandus Aker Brygge) og sentrum ellers.Kapasitet: 2 personer

MOTORSYKKEL: Det mest brukte fremkomstmiddelet. Og bra er det, for om alle skulle kjørt bil hadde det blitt fullt her. Motorsyklene er livsfarlige.Kapasitet: en familie inkl. hund. Siden bussene er så små går det alltid en buss. Mister du den ene kommer det en ny om 30 sekunder. Prisen på en busstur i Kathmandu er 8 Rs, dvs 80 øre. Det er billig i norsk målestokk, men relativt til andre priser her nede tilsvarer det at billetten ville kostet ca en femmer hjemme. Sånn skal det være! En taxitur i ca 15 min koster 13 NOK, fremdeles ca halvparten av Team Trafikk... Smertegrensen for hva som oppfattes som "trangt" er til tider i høyeste laget.Ingen rutenummer forteller deg hvor bussen går, men en unge henger ut ruta og roper det. Dette kan bli litt vanskelig for en skarve turist: "Ratnapark" blir til "Baa ratba-ratba-ratba-ratba..." og "Munkegata" ville sikkert blitt "moo ngamo-ngamo-ngamo...".Når du skal av slår du hardt i taket :)


Denne artikkelen har jeg stjelt fra Jostein, som var her i Nepal fram til jul.. Tilgi meg Jostein!!!

Normisjon skriver om oss!

05.01.07
Fredagsbrevet!


Alice Holmen i raud genser framme. Her er ho saman med studentar fra Gå Ut Senteret som ho er veiledar for.

Kjære venner!

Eg skal prøve på tampen av årets julestrid og julekos å sende ein liten rapport om noko av det eg har opplevd dei siste vekene her i Nepal. Så håper eg du har tid til å lese...
Eg nevnte i sist nyhetsbrev at det har komt eit team frå Gå Ut Senteret (Normisjons bibel- og misjonsskule i Hurdal). Dei er no vel på plass og har komt i gang med arbeidet på tre dagsenter for funksjonshemma born her i Kathmandu. Eg har ansvaret for å legge til rette for praktiske ting og oppfølging i jobb for desse seks flotte jentene -det er ei kjekk oppgåve. Det er ein herlig gjeng og dei blir i Nepal til midten av mars 2007. På bildet over er teamet ilag med veilederane (nede til høgre) + tre misjonærborn.



Utsikt frå Nagarkot, litt utfor Kathmandu.


Orientering i forhold til rehabiliteringstilbud i Kathmandu-dalen
Midt i november var eg nokre dagar på orienteringsrundtur i Kathmandu-dalen for å bli litt kjent med ulike tilbod for funksjonhemmede i Nepal.
Det var utrulig mykje lærerikt og interessant vi fekk sjå i løpet av dei tre dagane. Vi var innom blant anna ortopedisk sjukehus, SOS-barnebyer for funskjonshemmede born, barnesjukehus og skule for blinde. Det som kanskje gjorde størst inntrykk var skulen for blant anna blinde born. Den starta for mange år sidan med ei engasjert dame som hadde opplæring for nokre få blinde born i heimen sin. Den gongen var det ingen som hadde tru på arbeidet hennar. I dag driv ho ein skule med 240 studentar som får opplæring og arbiedstrening og kjem seg ut i arbeidslivet for å tjener eigne pengar. Ho fortalte mange rørende og spennende solskinnshistorier!



Nokre born ved ein blindeskule i Kathmandu.


Tannklinikk og juleforberedelsar for ABBS
Eg trivast framleis svært godt i arbeidet på dagsentert. Dei to siste vekene har det vore mykje juleforbereding også på dagsentert. Borna har øvd og øvd på sine opptredener. Det skal lesast dikt, fortelling, syngast og dansast.


Her øvast det til sangframføring til juleavslutninga.

Hos tannlegen
For nokre veker sidan hadde vi tannklinikk på verandaen til det største dagsenteret til ABBS. Nesten alle borna stilte opp med ein av foreldra. Det var tannsjekk for alle borna. Nokre måtte trekke tenner, medan andre slapp unna. All behandling og medisin var gratis. Ein tannlege stilte opp på frivillig basis. Det var mange tenner det stod dårlig til med, så dette var sårt trengt.


Anjo får ein gratis tannsjekk.


Fredsavtalen signert
Det var i slutten av november at ca 38 menn og to kvinner sat på eit podie i ein konferansesal i Kathmandu og signerte fredsavtalen. Maoistbevegelsen og myndighetene i Nepal undertegna 21. november ein historisk fredsavtale. Avtalen set forhåpentligvis ein stoppar for den ti år lange krigen som har med ført med seg tap av over 13 000 menneskeliv og en stor folkemengde er dreven på flukt. Det maoistiske opprøret i Nepal starta i 1996 med mål å bli kvitt kongedømmet. I følge fredsavtalen skal maoistane sine soldatar avvæpnast og overvåkast av FN fram til det vert avhodlt ei folkeavstemning neste år om Nepal fortsatt vil vere eit demokratisk land.


Så ønsker eg deg alt det beste for det nye året!

Beste helsing frå Alice

Dette utdraget er hentet fra normisjon. no. Les gjerne hele artikkelen der! Bildene av barna er tatt fra dagsentrene der vi jobber.

Thailand og nyttårsfeiring

29. desember: Kursen mot Thailand - varmere strøk. Utrolig spente - ingenting planlagt.
Lander i Bankok - inderne våre dratt til Koh Lanta, 11 timer fra flyplassen. Beskjeden som møtte oss over alt: - D går ingen busser, tog eller fly før etter nyttår. Bekymringsfulle øyne dukket opp i alle de 6 teammedlemmene…

4 timer senere sitter vi i en 7-seters- taxi. Blir sittende til dagen etter, mens vi suser avgårde gjennom Thailand og Bankok i 120 km/t.
Ut på morgenkvisten kommer vi til fergekaien. Taxien sier bye og vi måtte klare oss selv. Vi fant en grei mann som vi fikk sitte på videre, så vi skviste oss inn i en 5 seter



På Koh Lanta måtte vi skaffe oss transport til hotellet Kaw Kwang. No taxies. D endte me en stor lastebil vi satt bakpå. Det gikk jo glitrendes d!
Da vi endelig fant Indiateamet, ble d fest! Vi fikk oss bungalower, søte små hytter. Badebasseng, restaurant og massasje va 50m fra oss, og 100m til stranden. Deilig!


Meg og Tyggis på en solnedgangs-tur


Nyttårsaften ble en historie for seg selv. ”Galla”middag på et hotell, med show og greier. Men d va skuff, og d endte med at vi satt oss på stranden, bare vi 10. Kl. 00.00 brakte d løs med litt raketter og sånn. Skikkelig rart å gå inn i et nytt år på en strand i Thailand!

Prøver å lære Karianne å smile. Funker d!?! Etter 68 bilder var dette det beste resultatet (Tog du an? Ikkje? Karianne lager alltid grimaser på bilder)


1 januar. Første dagen i ett nytt år. 2007! Vi reiste til Phi Phi øyene. Utrolig fin øy, men ikke særlig mer liv enn på Koh Lanta. Shoppet litt, så oss omkring, og vi padlet i kajakker. Langs kysten og inn i huler og sprekker i den loddrette fjellveggen. Utrolig stilig!

Sonita, Andrè og meg på båten til Phi Phi

Senere havnet vi på en restaurant med thai-boxing. Seriøse greier. Og Karianne, opp i ringen og fightet med en thai-dame. Karianne vant, da hun tok en skikkelig knockdown. Stakkars thai-dama, med regulering og d hele.

3. januar: Speedbåt - øyhopping og snorkling. Helt fantastisk. 4 ulike øyer. Utrolig å se livet under vann på så nært hold. Svømte inn i en hule, og da havnet vi på en fin liten strand. Midt inni en fjellbukt!
Marit og mej


Ellers gikk ferien med til scooterkjøring, shopping, flere restaurantbesøk og lonzing på stranden. Vi dro til Bankok på en romantisk elvetur, samt shopping på diverse sentre og svære markeder.

Humorpunkt: Forvillet oss inn på en homsebar da vi skulle ta oss en matbit. ganske komisk!

Hadde en kanonbra tur til Thailand, og koste meg masse sammen med nepal- og indiateamet. Savner indiafolka allerede. Nå er det back to Nepal, og back in business.