Huset med det rare i ;)

Velkommen til min fantastiske blogg. Enjoy ;)

søndag, november 26, 2006

Yes, da var d helg her i Nepal!

Denne uken har vært vår første jobbeuke. Jeg har jobbet på 2 forskjellige dagsentre.
Dhobighat som ligger 5 min fra der vi bor, og Jorpati som ligger 1 ½ time vekke herfra.

Foreløpig går det greit, og trives. Men har litt lange dager da. Ungene er jo kjempeskjønne. Er blitt så glad i de allerede. 30 stk på Dhobighat og 7stk på Jorpati. Så det blir hvertfall ulike dager, med ulike utfordringer. Det er bra!



Bildet er fra Dhobighat. Alice, mentoren vår, sammen med barn fra dagsenteret.


Forrige søndag var vi i et nepalesisk bryllup. (Datteren til hushjelpen til mentoren vår). Litt spes bryllup i forhold til i Norge må eg si. Det begynte med at brudgommen stod oppe sammen med forloveren sin. Og de sto og de sto og de sto. Og etter en lang stund, kom bruden opp kirkegulvet. Hvit brud! Hun gikk sammen med faren sin, og hun så bare ned i bakken. Så stod hun og brudepikene oppe der, sammen med den gifteklare. De fortsatte å se ned i bakken, under hele sermonien. Utrolig rart.
Etter en stund tok brudgommen av sløret på bruden, og så fikk de ringer og skrev ekteskapsktontrakt. De hadde et langt ekteskapsløfte, så var de ferdig. Ingen kyss eller noe. De gikk ned alteret sammen, og vi fikk kaste glitter på de. Artig det ;) Så var det fest og glede med mat til hele menigheten. Selvfølgelig Daalbhaat!

Ellers i helgen har vi vært på KAMSAM og møte på den norske ambassaden. Det har nå blitt fredsavtale og våpenhvile i Nepal, så det er vi alle glade for!

Vi har også hatt besøk fra landsbyen, solt oss litt og vært på spillekveld hos Elisabeth og Kjartan. Veldig koselig!

onsdag, november 22, 2006

Landsbyopphold i Naayapathi :)

Da tenkte jeg å dele litt av landsbyoppholdet mitt med dere!!!

Vil først fortelle at jeg har hatt d helt fantastisk. Har lært utrolig mye av å bo sammen med en nepalesisk familie. D e no vi virkelig har opplevd kossn d e å bo i Nepal.



Huset "vårt":)

I den familien meg og Sonja bodde i, har de d trangt økonomisk. De har nett fått telefon og PC har de svært lyst på, men har ikke rå til d. (3-4000kr til sammen). Mannen i huset (som vi forøvrig kalte Kjekkas), tjente 5000 rupi i måneden, tilsvarer 500 kr. De bodde sammen en familie på mor, far, 1 sønn, 1 datter + en haug med svigerdøtre og nevøer +++. Vi trenger vel ikke være særlig god i matte, før vi skjønner at dette ikke strekker til…

Huset deres bestod av: 1 kjøkken, 1 bad, 2 soverom og en stue. D høres vel ikke så gale ut? Men saken var den at kjøkkenet var så knøttlite at d ikke va mulighet for å spise der, og badet var en stådo og et speil som hang over, så var d ett soverom med 2 dobbeltsenger der, men der sov de 6 stk. På d andre rommet var d en kommode og 1 seng, og i stuen var d en sofa, som var sengen til 3 stk, et lite tv og et knøttlite bord. Måltidene foregikk på gulvet.
Så nå vet vi hvor godt vi egentlig har det og hvor fint vi bor hjemme i Norge....

D vi har gjort i landsbygda, er å leve som den familien, spise som de, vaske seg som de, dusje som de osv. De sto opp kl 5 og 6, så da var det ingen nåde...
Vi har spist Daalbhaat 2-3 ganger for dagen. Med fingrene.. Artig det... På gulvet selvfølgelig.
Doen = stådo, så vi har rett og slett stått når vi skulle på do. En forskjell der va at vi snek med oss litt dopapir under kurtaen, mens de tørker seg med venstre hånden, evt spyler seg med en slange som sto der. Litt øgli...
Vi gikk i kurtaer hele tiden, vi måtte jo dekke til skuldre og knær.

Teamet i sine nye kurtaer

Ellers har vi vært på språkkurs 3 timer for dagen, gått tur i landsbygda, vært på søndagsskolen,lært ungene norske barnesanger, var med Rahel på nepaliskolen, va på gudstjeneste, alt på nepali, i 3 timer. Der måtte vi selvfølgelig synge. Vi sang Shakles + 2 andre sanger. Og de hadde tatt opptak av d vettu, så når de kom hjem, hørte de på d som en cd. Pinlig!!

Og vi var ved en kjempefin elv der. Så romantisk. Hengebro, elv under. Vi kunne stå uti der på noen steiner, og så var det et annet sted 3 platåer som det rant vann over. Også der kunne vi stå på alle de, og leke uti vannet. Det ble mye tøysing og tulling, til og med dansing uti vannet! Når vi gikk enda lengre opp, sto vi under et fossefall. Utrolig stilig. For en fantastisk natur. Vakreste jeg har opplevd. Kunne nesten reist på bryllupsreise der...



Uff, møtte på et par ekle dyr og insekter der ja. 1., 2., og 3. dagen var det den SVÆRE edderkoppen rett ved siden av doen. Eg kom ut med tårer i øynene vettu, men de bare lo av meg, og tok ikke hintet om at de måtte da den vekk. Kunne til og med se tennene på den vettu. Ska innrømme at eg holdt meg et par ganger der ja. Men ikke nok med d. Da vi satt og spise Daalbhaat på gulvet, pilte d enda en edderkopp, rett ved siden av meg, og eg hoppet opp vettu. Makoora, skrek eg. Hehe. Men ka gjorde de? Jodda, de koste seg. Så på meg og lo, og fortalte at det der måtte eg bare bli vant med.
I tillegg var det masse små ekle kryp her og der, så den første natten sov eg ikke. Lå bare og speidet etter enda flere insekter som ville angripe meg når som helst…

Når vi spiste, var det slik at gjestene skulle bli servert først, så det endte med at vi spiste og de så på. Flaut! Og vi som ikke er gode på å spise med hendene en gang. Og når vi endelig var ferdige med den enorme mengden de hadde lesset oppå fatet vårt, spiste de…

Meg og Sonja fikk sove i to dobbeltsenger. Følte oss dumme, for det betydde jo at de bodde kjempetrangt. Forresten var sengen en plate med 4 bein på, og der sov vi med vår tynne, lille sovepose. Kan ikke akkurat skryte av at jeg sov så mye. Til og med putene var harde. Var helt rød på øret da jeg våknet. Og det morsomme var at sengen var for kort til meg. Hallo? For kort til meg liksom? Det sier jo faktisk sitt…

Landsbyen

Jeg har forresten fått mitt eget nepali navn. Eller egentlig to. Det første er Hima, som betyr indisk heltinne. Og så Mayja som betyr love. Så no blir eg kalt for Hima Mayja, (utales Hima Maja).

Så bar d hjemigjen til gjestehuset. Friske og raske. Trist og forlate de, har jo tross alt blitt godt kjent og bodd der nesten en uke. Skrev brev til de på nepali, som takk for oss, og tilbake fikk vi et kjempefint armbånd. Fikk eg rødt ett med gullperler i mellom. Tipper de har brukt masse av lønnen sin på det :(

Så det var litt av mine opplevelser fra landsbyooppholdet.

Hilsener fra Hima Mayja

tirsdag, november 14, 2006

Atter en uke..

Yes, da er det atter en uke, og vi fortsetter med språkkurs og diverse besøk.

I går hadde vi teamsamling med mentorene og fikk vite hvor vi skal jobbe. Jeg skal jobbe på to ulike dagsentre. Et som er 5 min herfra, Dhobigat, og et som er en time unna, Jorpati. Blir spennende det, så begynner å jobbe fra neste uka av.

Idag spiste vi daalbhaat med fingrene. Utrolig artig. Det begynte med latter og søl og slurping og enda mer latter. Men etterhvert gikk det faktisk bedre. (Skulle gjerne lagt ut bilde, men siden denne bloggen ikke takler bilder lengre, blir det dårlig med det). Begynte å få teken, og mer skal det nok bli i løpet av uken. For da skal vi nemlig på Landsbybesøk og bo i nepalesiske familier. Det kan jo bli artig.
Så da blir det lite data, blogging, msn, skyping og sånt på meg. Tekniske ting generelt. Der er de nemlig vant til LITT annen standard!
Skal fortelle mer når vi kommer tilbake :)

Så ha en god uke til me snakkast igjen!!

?!?!?!?!

Hva skjer med bilder da??
Hvorfor vil ikke de innpå?
Har prøvd 6 ganger nå og begynner å bli litt irritert!

Uke 2 i Nepal!

Mandag, ny uke, nye muligheter. Vi besøkte Godawri, dagsenter nr. 2. Der va d færre barn, virket som d var mer rolig oxo. Etterpå var d språkkurs, og så handlet jeg meg en rød kurta til.
Sydde meg en rutete bukse også, ble ganske kul faktisk :)

Meg og Sonja flyttet opp på nytt, stort rom. Skal bli deilig å ikke bo i kofferten lengre.
Vi så en kjempeekkel firfirsel. Fytti. Svær, lang hale og piggete. Gross!
Meg og Marit satt barnevakt hos Elisabeth, så d va kjekt å få vært litt sammen bare vi to. Ikke at d er noe gale å være sammen hele teamet, men d kan bli litt slitsomt til tider.

Eivind Prakash 1 1/2 år

Onsdag var det min tur til å bli syk. Ganske mye mageknip (enda så vondt i magen jeg har til vanlig). Verket i hele kroppen og hadde null energi. Endte med at jeg måtte holde sengen hele dagen, mens de andre var på shoppingtur :(

Torsdag var vi på den internasjonale skolen på morgenesemble. Sonja spilte piano, og skal si ungene sang. Det barnekoret vettu. Deretter besøkte vi Jorpati, d siste dagsenteret. Der var det bare 8 barn til vanlig, og enda mer stille og rolig. Herlige unger! Ulempen er at d ligger over 1 time unna der vi bor…
Så va d bare å velge hvor vi vil jobbe. Skal velge mellom de 3 dagsentrene vi har besøkt.

I dag var d masse demonstrasjoner pga maoistmøte som ska være fredag. Er nemlig ikke våpenhvile her i Nepal. Lange tog med flagg og fargelamper. Vi holdt oss for d meste inne, i tilfelle d va noen bøffere i togene som kastet stein og sånt. Litt skummelt, men alt gikk no fint. Kun litt køer rundt om, og en del roping og tromming.

Og ellers va d felles rapportlesing fra GUS-folka på sengen. Kjekt å høre hvordan dere andre team har det.

Fredagen besøkte vi United Mission To Nepal. Fikk info om hvordan misjon drives her i Nepal. På kvelden var d spillekveld hos Elisabeth og Kjartan. Spilte Ticket To Ride. Kanongøyt spill.

Teamfellesskap;)


Lørdag va d klart for fjelltur med familien Gullbrå. (Elisabeth og Kjartan + ungene). Først kjørte vi i 40 min med bil, deretter va det 15 min rett oppover. Sykeste veiene. Smalt, humpete, dårlig vei, høyt oppe og d ristet noe så vanvittig. Hadde ikke klart oss med en liten bil der nej. Prøvde å filme, men kunne ikke se så mye. Ristet opp og ned. Der var d ingen bønn. Bare å holde seg fast!
Da vi endelig kom opp, va det å ta beina fatt å gå. Vi gikk fra kl. 12 – 14, og da spiste vi god lunch ute i Guds frie natur. Ca. 2000 m over havet. Men nepali-jentene gav seg ikke der. De ville ha mer. Så da la vi i vei, 6 jenter, opp på den høyeste fjelltoppen, selve Haatiban. 2450moh. Den fine utsikten. Himla langt oppe, og vi så utover hele Kathmandu. Nå først så vi hvor stor byen egentlig er.
Utsikten fra Haatibaan, over Kathmandu!

fredag, november 10, 2006

Min første uke i mitt nye hjemland:)

Vår andre dag i Nepal (Lørdag 28.okt):
Vi tok en minibuss ned til hovedstaden Kathmandu, ca 15 min herfra. Hele teamet + Elisabeth + Jostein (en student som skal være her til jul). Var på markedet, så oss om rundt i byen, gikk på New Road 2063 (de har nemlig litt annen dato enn oss, kan du si), og gikk på tempelplassen. Utrolig mye å se på. Helt fascinerende å bare gå rundt å se og se og se. Kunne gått slik mange uker i stekk azz. På tempelplassen var det mange "guder" som skulle ha betaling om man så de inn i øynene. Snålt. Og rett over dem, hang det mange søte, små apekatter i trærne.

På markedet i Kathmandu


Søndag var vi på gudstjeneste i den internasjonale kirken. Alt foregikk på engelsk, så datt fort ut. Men det blir vel bedre etter hvert tenker jeg. De har visst sånn tradisjon at hvis det er noen nye der, så skal de hilse. Så vi måtte pent reise oss opp foran hele menigheten, og fortelle hvem vi var og hva vi skulle her i Nepal. Pinlig!!! Kirkekaffen foregikk hjemme hos "oss" på det norske gjestehuset. Koselig å treffe mange norske vettu ;)

Mandag var det fullt kjør med språkkurs vi skal ha 3 uker framover. Vi lærte hva vi heter, hvor vi kommer fra og en del spørsmål vi kan stille folk. Tall, verb, farger, frukt- og grønnsaker and so on. Håper det går bedre etter hvert, for Nepali ikkje akkurat det letteste språket å lære. De har jo ikke samme alfabet en gang!

På ettermiddagen gikk vi å sydde oss Kurtaer, Nepalidrakter. De ble ganske fine om vi skal si det selv. Turkis ble det på meg! (glemte forresten sjalet til på bildet...)

Tirsdag var det klart for soling og bading på hotellet like over veien. Så herlig. Syden for èn dag! Og etterpå fikk vi dusje i VARME dusjer. Halleluja!
Gikk en tur på shopping om kvelden, og da fant vi den kuleste suvenirbutikken og en papirbutikk. Kommer til å ta helt av der framover er jeg stygt redd for.

Girls in the pool
Onsdag var den første teamsamlingen sammen med mentorene våre Alice og Elisabeth. Da gikk preiken til langt på natt...

Torsdag fikk vi besøket et av 3 dagsentre vi skal jobbe på. Dhobigat, bare 5 min unna. Det var 30 barn der, og det gikk for seg, for å si det sånn. Med sangsamling og ulike aktiviteter.
Rapport skriving til GUS brukte vi stort sett resten av kvelden på.

Fredag: Vi gikk på tur til Bongamati, ca en 2-timers tur. Vi valset no rundt som de turistene, blandt mais og ris-åkre langt ute på landet. Midt på stien var det en stikk-vei, og den tok vi og kom jaggu meg inn i en liten landsby. Utrolig rart å se den kontrasten!
Deretter tok vi en buss som førte oss tilbake til Jawalakhel og språkkurset. Deilig å få svettet litt igjen.

Kamsam (norske vafler) på den norske ambassaden. Visste ikke at det var så mange norske her. Fikk litt info om situasjonen i landet, og ellers bare preiking og kos. Mmmm, brunost!

Lørdagen tenkte jeg å sove ut, etter alt programmet. Men den gang ei! Kl. 07.30 var det fullt kjør og ut på Nepaligudstjeneste i Patan Church, ca. 10 min gange fra oss. Der satt kvinner på en side og menn på andre siden. Vi satt på gulvet, barbeint. Gjett om det var ekkelt med så mange føtter og tær rundt meg! Jaki. Forferdelig ( HATER tær for de som ikke visste det ). Vi skjønte ingenting av hva presten sa eller hva sangene handlet om, men det var allikavel fint å være der.

Kvelden gikk med til en japansk konsert, i en stor konserthall nedi Kathmandu. En på fløyte, en på piano og en på fiolin. Konge det!

Søndag skulle jeg sove lenge, siden lørdagen ble en tidlig morgen. Men neidda, der lå jeg kl. 08.30 og var LYS våken. Typpisk! Gikk på hotellet og badet og solte oss, også for å ta en deilig varm dusj. He,he. Meg, Karianne og Marit kjøpte oss treningskort på treningssenteret der, så det skal bli deilig å komme igang igjen.

Den Norske Ambassaden

Om kvelden var vi barnevakter for Ole Johann, Ingrid Marie og Eivind (Elisabeth sine barn). Spilte fotball og spiste is, så det var supert :)

Har hatt en uke med masse program, men likevel føler jeg at uken har gått superfort. Jeg har begynt å føle meg hjemme her i Nepal, og satser på at det fortsetter slik!

lørdag, november 04, 2006

Vår første dag i Nepal :)

Vi kom til gjestehuset ca. kl. 08.00 fredags morgen. Alle var relativt trøtte og sliten etter så mange timer reising og så lite timer søvn. Jeg sov i 1 time dagen før vi dro fra Oslo, og 40 min på flyet, i tillegg til litt smådupping på det siste flyet. Men det er ikke stort mye å skryte av i løpet av 2 døgn.

Vi ble møtt av Samjhana, styreren her + en haug med Nepalifolk som ville ønske oss velkommen. Vi fikk omvisning på gjestehuset, og det virket som et ganske flott sted. Kanskje litt liten stue, og litt vel lite kjøkken, men det hører vel med det. Vi fikk tildelt rom, og siden det var så mange gjester her nå, måtte vi sove 3 og 3 sammen. Jeg, Hild Eirin og Margareth nede, de 3 andre oppe. På taket har vi egen solterrasse, så den skal vi forhåpentligvis få brukt mye.


Blir veldig glad om noen vil sende meg et lite kort og fortelle om noen nyheter hjemmefra, eller evt der de er i verden (hint,hint GUSfolk :) Får jo ikke med oss så mye her nede vet dere.

Adressen er hvertfall:

Hege Edvardsen
Norwegian House
Po. Box 1045
Kathmandu,
Nepal

Så da er det ingen unnskyldning, for nå har dere den. Så om skrivekløen tilfeldigvis skulle ta helt av en kveld, håper jeg at jeg blir den heldige!


Slik vi sover nå!


Vi fikk heldigvis sove en time før programmet brakte løs...

Da vi våknet igjen var det opp å stå og ut og gå. Elisabeth hentet oss og vi gikk en tur i Patan, nærområdet vårt. Utrolig mye å se på. Fascinerende. Kaos i trafikken, som tidligere fortalt, masse rare folk, små butikker og boder over alt. Små skur og blikkbokser, samt murhus på hvert hjørne. Var litt morsomt å se hvor lave nepalifolk egentlig er. Har jo hørt at de er liten av vekst, men trodde liksom ikke at jeg skulle være 1-2 hoder HØYERE enn en vanlig nepalidame. Det er rart det! Men da kan dere jo selv regne ut hvor mye høyere Sonja og Karianne er enn dem.

Vi følte oss litt turister der vi gikk. I norske klær, med kameraet rundt halsen, studerte alt mulig og var genrelt nysgjerrig på hva folk drev med og solgte i de små bodene sine. Vi fikk mange rare blikk. Det er jo ikke hver dag de ser en hvit vettu.
Slik kan det se ut i Kathmandu, på en helt allminnelig dag!


Første inntrykket var at alt er billig her. Og det stemmer nok også. Skal vi ta en taxi ned til Kathmandu, betaler vi maks 10 kr til sammen for alle i bilen. Det er hvertfall et lite stykke. Og kjører vi buss i 10-15 minutter, koster det oss kanskje 60 øre. Litt andre priser enn i Norge ja!
Her kan du få et par sandaler for 30-40 kr, vesker og klær for det samme, et helt måltid for 10-20 kr. Helt villt! En tyggispakke koster 2 kr, og en vannflaske eller en dyr sjokolade koster 1,20 kr. Det er jo nesten litt skummelt. 10 rupi er forresten 1 norsk krone om du lurte. Skal sies at en ikke trenger å være så veldig god i hoderegning her. Det passer jo ganske fint for meg :)
Lenge leve rupi og billige Nepal!

Det første livstegn fra Nepal

Jippi, vi er i Nepal! Fantastisk!

Det var sol og fantastisk vær da vi landet i Kathmandu. Ca. 25 grader. Allerede da vi kom ut av flyet, ble vi møtt av mange tiggere og noen som ville bære bagasjen vår, mot penger selvfølgelig. Vi ble guidet inn på selve flyplassen, der vi måtte stå i en lang kø. Litt morsomt for de hadde egen kø for nepalesere og de fra India, mens vi stod i en kø for de med Visum.



Vi var spente på om bagasjen vår kom fram, men etter langt om lenge, kom den ene kofferten vår etter den andre. Vi følte oss litt dumme der vi kom med tusenvis av pakkanelliker, som de turistene, og rike nordmenn...

Utenfor ble vi møtt av Elisabeth, den ene mentoren vår. Hun virket som en meget hyggelig dame, og det skulle nok vise seg å være riktig!
Vi satte oss inn i en skrøpelig taxi, en minibuss, og vi humpet avgårde mot Kathmandu.

I trafikken her er det fullt kaos. De kjører på venstre side av veien, og jeg tror ikke de vet hva speilene er til. Plutselig blir det både 3,4 og 5 felt. Folk kjører rett og slett der det er plass! Mopeder, sykler, kuer, mennesker, falleferdige biler og ulike former for taxier (små taxier, tampoer - kassebiler med kun 3 hjul, store sykler, minibusser) i lange køer. Og går du langs veien, må du passe deg. Strekker du ut armen din for å peke på noe langt der borte, kan det godt være den faller av (hehe, må jo overdrive litt da...Men det er sant, de kjører sykt nærme deg når du går langs veien).

Tuting er et kjent fenomen her. Og plutselig vet vi hva eksos egentlig er. Det eimer mot oss.
Og der sitter lille jeg, med videokameraet godt plantet i hånden, med alt for masse klær på meg, proppfull av mange inntrykk og klar for Nepal og det landet har å by på.