Nepal - Here we come!
Yes, da var dagen kommet. Som vi har ventet paa, og vi .... (Brannsang om noen lurte).
Yes, torsdag 26. oktober, kl 08.15. Tiden vi har ventet leeeeeeeeeeenge på. 2 måneder på GUS med forberedelser til å reise ut og bli opplært i det vi skal drive med. 5 måneder i et annet land. 5 måneder i en annen kultur. Kofferter og bager har blitt pakket. Om og om igjen. Til vi treffer den rette vekten vi har lov til å ha med oss. Det har vært hektiske dager. En hektisk siste uke. Pass, vaksinering, rydding og vasking, billetter and so on...
Kl. 08.15 satte vi oss i taxien. Hadde nettopp pakket ferdig siste rester av toalettsaker, og stuet resten av bagasjen inn i kjelleren på hus 1.
Og sist men ikke minst, vi hadde tatt farvel med GUS-folka. Ja, de som orket å stå opp så tidlig då. Indiateamet dro samtidig med oss.
Tanker surret rundt i hodene våre. Snart skulle vi ta farvel, også med team India. Og ikke minst; med Norge!
En reiseklar gjeng på Gardermoen
På flyplassen møtte Britt oss, en søt dame som er veldig engasjert og positiv til GUS. Fantastisk. Hun sendte med oss noen hilsener til misjonærene, og også en liten gave til oss. Koselig.
Koffertene ble lesset oppå, en etter en, og pass og billetter ble vist fram. Vi kom oss igjennom med masse overvekt. Halleluja!
Så bar det gjennom sikkerhetskontrollen, og deretter videre inn på flyet til Paris.
Det tok to timer dit, og vi hadde nok litt blandede følelser der vi satt å sippet, filmet og lo om en annen.
I Paris skulle vi vente to timer, men det gikk superfort. Vi gikk gjennom første kontroll, og vaktene så rart på hverandre, me slapp oss igjennom tilslutt. Deretter skulle vi gjennom sikkerhetskontrollen, og etter 15 min i kø, kom vi endelig fram. Men hva skjedde da? Jo vi måtte vise boardingpassene, som vi tydeligvis ikke hadde. Dermed måtte vi ut igjen og finne en skranke der vi kunne få det, og deretter inn igjen i kø 15 min. Stress! Teite SAS folk på Gardermoen azz... De kunne jo bare gitt oss boardingpassene hele veien, slik de egnetlig skulle!
Så, etter 7 timer og 30 minutter. 2 filmer, mat, preiking, bilder og enda mer mat, landet vi endelig i Doha. Det var kanonvarmt da vi steg ut av flyet. Ca. rundt 30 grader. Lovely!
Vi hadde fått med oss at det var 30 min fra flyet landet og til det neste gikk, så fra Doha løp vi gjennom sikkerhetskontroller og ned trapper, innpå et tog, for så å komme oss inn på flyet, som skulle ta oss til Kathmandu. Nå nærmet det seg...
Etter et par timer på det siste flyet, hørte vi endelig: We`r landing in Kathmandu in about 5 minutes! Gjett om det kilte i magen. Tusenvis av tanker fòr gjennom hodet.
Det var skyfri himmel og vi kunne se Himalayafjellene nærmere og nærmere. Og der landet vi i Kathmandu ;)
Fortsettelse følger...
Yes, torsdag 26. oktober, kl 08.15. Tiden vi har ventet leeeeeeeeeeenge på. 2 måneder på GUS med forberedelser til å reise ut og bli opplært i det vi skal drive med. 5 måneder i et annet land. 5 måneder i en annen kultur. Kofferter og bager har blitt pakket. Om og om igjen. Til vi treffer den rette vekten vi har lov til å ha med oss. Det har vært hektiske dager. En hektisk siste uke. Pass, vaksinering, rydding og vasking, billetter and so on...
Kl. 08.15 satte vi oss i taxien. Hadde nettopp pakket ferdig siste rester av toalettsaker, og stuet resten av bagasjen inn i kjelleren på hus 1.
Og sist men ikke minst, vi hadde tatt farvel med GUS-folka. Ja, de som orket å stå opp så tidlig då. Indiateamet dro samtidig med oss.
Tanker surret rundt i hodene våre. Snart skulle vi ta farvel, også med team India. Og ikke minst; med Norge!
En reiseklar gjeng på Gardermoen
På flyplassen møtte Britt oss, en søt dame som er veldig engasjert og positiv til GUS. Fantastisk. Hun sendte med oss noen hilsener til misjonærene, og også en liten gave til oss. Koselig.
Koffertene ble lesset oppå, en etter en, og pass og billetter ble vist fram. Vi kom oss igjennom med masse overvekt. Halleluja!
Så bar det gjennom sikkerhetskontrollen, og deretter videre inn på flyet til Paris.
Det tok to timer dit, og vi hadde nok litt blandede følelser der vi satt å sippet, filmet og lo om en annen.
I Paris skulle vi vente to timer, men det gikk superfort. Vi gikk gjennom første kontroll, og vaktene så rart på hverandre, me slapp oss igjennom tilslutt. Deretter skulle vi gjennom sikkerhetskontrollen, og etter 15 min i kø, kom vi endelig fram. Men hva skjedde da? Jo vi måtte vise boardingpassene, som vi tydeligvis ikke hadde. Dermed måtte vi ut igjen og finne en skranke der vi kunne få det, og deretter inn igjen i kø 15 min. Stress! Teite SAS folk på Gardermoen azz... De kunne jo bare gitt oss boardingpassene hele veien, slik de egnetlig skulle!
Så, etter 7 timer og 30 minutter. 2 filmer, mat, preiking, bilder og enda mer mat, landet vi endelig i Doha. Det var kanonvarmt da vi steg ut av flyet. Ca. rundt 30 grader. Lovely!
Vi hadde fått med oss at det var 30 min fra flyet landet og til det neste gikk, så fra Doha løp vi gjennom sikkerhetskontroller og ned trapper, innpå et tog, for så å komme oss inn på flyet, som skulle ta oss til Kathmandu. Nå nærmet det seg...
Etter et par timer på det siste flyet, hørte vi endelig: We`r landing in Kathmandu in about 5 minutes! Gjett om det kilte i magen. Tusenvis av tanker fòr gjennom hodet.
Det var skyfri himmel og vi kunne se Himalayafjellene nærmere og nærmere. Og der landet vi i Kathmandu ;)
Fortsettelse følger...
posted by Hege ;) @ 5:14 p.m.
0 comments
Litt blandede følelser...
Meg etter misjonsloep og Eldretrim!
Anita, meg og Andre
Sus og mej> party
Alle lagene stod på, og innsatsen var fantastisk. Maliteamet stakk til slutt av med seieren. Nepal vant smiske-oppgaven, som varte under hele kvelden.
Marit, mej og Sonja
Ny hårmote?!?
